Back in DC..

For en herlig ferie! Det var deilig å være i Bergen noen dager.. Jeg savner det allerede. Særlig ei spesiell jente, som gjør hver dag her litt lettere.. Gleder meg til å dra tilbake!

Fine jentene titter utover fine Bergen

Spionerer på Wipeout-Helene fra taket *ler*

Wipeout-Helene tar hevn

6 uker er det igjen, så flytter jeg tilbake til Norge.. Og jeg gleder meg. Men det blir 6 rare uker.. Nye forsinkelser i planen. Jeg som var innstilt på å fortsette studioarbeidet denne uka, må vente i tre uker, fordi produsenten er stuck i South Carolina med sitt eget prosjekt. Det vil si at de tre siste ukene her kommer til å bli supertravle, og det er til og med mulig at vi ikke klarer fullføre prosjektet. Jeg har ikke lov å være i landet lengere enn til 15. mai, som er dagen jeg reiser. Så da får vi se hva som skjer videre. Men jeg krysser fingrene for at vi iallefall rekker gjøre det JEG må bidra med mens jeg er her. Så får heller alt det andre skje etter jeg har reist.

Men oppholdet her er ikke problemfritt. Jeg er superensom. Og hver dag ønsker jeg at noen kunne være her å holde meg med selskap. For selv om alle rundt meg er fantastiske, og tar godt vare på meg, og jeg har møtt folk som er kule, og som ber meg med ut, føler jeg meg ikke hjemme for fem flate øre. Jeg savner vennene mine. Kjæresten min. Og familien min. For uansett hvor jeg er, hva jeg gjør, og hvem jeg er med. Samme hvor kule de er, og godt de tar vare på meg, er jeg så annerledes fra de, at jeg føler meg som et utskudd. Det er vanskelig å være  DC. Hvilken som helst annen by hadde vært bedre. Men best av alt er Norge. Dette har jeg innsett nå. Og det er vondt å være alene, og føle seg så annerledes fra ALLE rundt meg.. Jeg er glad det kun er 6 uker igjen. Og dette hadde jeg aldri trodd jeg skulle si..

En annen ting er hvor utrolig LITE vi egentlig har klart å gjøre i prosjektet på disse nesten 5 månedene. Alt takket være den jævlige økonomikrisa som herjer her i landet. Folk er ville. Folk er desperate. Folk er blakke. Folk er arbeidsløse. Hadde det ikke vært for denne krisa, hadde albumet vært ferdig nå, og klart til utgivelse til sommeren. Men alt kan ikke gå som planlagt. Fra å håpe på utgivelse til sommeren, har jeg gått til å håpe på å i det minste klare fullføre innspillingene av vokalene til de 12 sangene på albumet. Miksing, musikkvideo og fotoshoots får bare vente.. Og håpe på at krisa ikke blir verre. Kanskje vi da klarer å gi ut en singel før 2009 er omme.

Uansett blir det ubeskrivelig deilig å komme tilbake til Norge til sommeren!

Det vet jeg iallefall kommer til å skje den dagen jeg har planlagt det..

Miss YOU the most..