Våren er endelig her, og den er deilig å se igjen! Fuglene kvitrer, det vokser blomster i veikanten, det vokser løv på trærne, og det lukter deilig vår. Gradestokken viser 22 grader, og sola skinner på en herlig blå himmel.
Ingenting er bedre for sjelen enn dette!
The Mall
Washington monument
Koser meg i sola
World War II memorial med Lincoln memorial i bakgrunnen
Føl idyllen 
Cherry blossoms in DC
For en herlig ferie! Det var deilig å være i Bergen noen dager.. Jeg savner det allerede. Særlig ei spesiell jente, som gjør hver dag her litt lettere.. Gleder meg til å dra tilbake!
Fine jentene titter utover fine Bergen
Spionerer på Wipeout-Helene fra taket *ler*
Wipeout-Helene tar hevn
6 uker er det igjen, så flytter jeg tilbake til Norge.. Og jeg gleder meg. Men det blir 6 rare uker.. Nye forsinkelser i planen. Jeg som var innstilt på å fortsette studioarbeidet denne uka, må vente i tre uker, fordi produsenten er stuck i South Carolina med sitt eget prosjekt. Det vil si at de tre siste ukene her kommer til å bli supertravle, og det er til og med mulig at vi ikke klarer fullføre prosjektet. Jeg har ikke lov å være i landet lengere enn til 15. mai, som er dagen jeg reiser. Så da får vi se hva som skjer videre. Men jeg krysser fingrene for at vi iallefall rekker gjøre det JEG må bidra med mens jeg er her. Så får heller alt det andre skje etter jeg har reist.
Men oppholdet her er ikke problemfritt. Jeg er superensom. Og hver dag ønsker jeg at noen kunne være her å holde meg med selskap. For selv om alle rundt meg er fantastiske, og tar godt vare på meg, og jeg har møtt folk som er kule, og som ber meg med ut, føler jeg meg ikke hjemme for fem flate øre. Jeg savner vennene mine. Kjæresten min. Og familien min. For uansett hvor jeg er, hva jeg gjør, og hvem jeg er med. Samme hvor kule de er, og godt de tar vare på meg, er jeg så annerledes fra de, at jeg føler meg som et utskudd. Det er vanskelig å være DC. Hvilken som helst annen by hadde vært bedre. Men best av alt er Norge. Dette har jeg innsett nå. Og det er vondt å være alene, og føle seg så annerledes fra ALLE rundt meg.. Jeg er glad det kun er 6 uker igjen. Og dette hadde jeg aldri trodd jeg skulle si..
En annen ting er hvor utrolig LITE vi egentlig har klart å gjøre i prosjektet på disse nesten 5 månedene. Alt takket være den jævlige økonomikrisa som herjer her i landet. Folk er ville. Folk er desperate. Folk er blakke. Folk er arbeidsløse. Hadde det ikke vært for denne krisa, hadde albumet vært ferdig nå, og klart til utgivelse til sommeren. Men alt kan ikke gå som planlagt. Fra å håpe på utgivelse til sommeren, har jeg gått til å håpe på å i det minste klare fullføre innspillingene av vokalene til de 12 sangene på albumet. Miksing, musikkvideo og fotoshoots får bare vente.. Og håpe på at krisa ikke blir verre. Kanskje vi da klarer å gi ut en singel før 2009 er omme.
Uansett blir det ubeskrivelig deilig å komme tilbake til Norge til sommeren!
Det vet jeg iallefall kommer til å skje den dagen jeg har planlagt det..
Miss YOU the most..
Da gjør man seg klare for en ny studiosession i Depth Charge Studios i Virginia. Jeg gleder meg denne gangen. Sist gang gruet jeg meg. Rett og slett fordi jeg, etter å ha hørt på sangene mine et par ganger, ikke var særlig fornøyd likevel. Det er RART å høre sin egen stemme over instrumentalene vi har jobbet med så lenge. Men nå er vi på plass igjen, med en smule mer selvtillit. Sist session sto jeg i vokalboksen med armen i fatle, dopa på smertestillende, etter en *kremt* hendelig ulykke(?).. Uansett.. De sa jeg gikk fra å være amatør til profesjonell på en uke, og det gjorde meg veldig glad! Nå har vi tre sanger klare, og i dag er det tid for to nye. Slik det ser ut nå, blir det 11 sanger på albumet, pluss “I’m sorry” som bonus-spor. Knall! Nesten alle de 11 sangene er ferdig skrevet, så når jeg kommer tilbake fra Bergen (!!!) 5. april, blir det studioarbeid 2 ganger i uka, til vi er klare. Forhåpentligvis er alle innspillingene ferdige før vi skreder inn i mai måned, og jeg kun har to uker igjen av oppholdet. I slutten av april skal jeg spille konsert Noen hørte musikken min og ville ha meg med på laget. I tillegg blir det vel konsert på gamle Breidablikk i slutten av mai, når jeg er hjemme i Bardu. Det blir skummelt.. og gøy
Jeg skal til BERGEN!!! Fredag er det rett på et fly, og 8 dager med venner og kjæresten. Vi skal på konsert. På show. På wipeout-fest, og feire to bursdager i løpet av denne tiden.. Jeg tror det blir en fantastisk ferie! Gud, som jeg gleder meg.
Jeg trenger en fanklubb. Seriøst. En gruppe på Facebook eller noe, med medlemmer som kan hjelpe meg å promotere myspace-siden min til Norge, og resten av verden. Idet noen av de nye sangene mine er ferdig mixet, blir de lagt inn på www.myspace.com/giamusic07, og da er målet å få flest mulig til å høre på de på kortest mulig tid.
Nå er det øving på gang. Ha en fin dag alle sammen! Og kryss fingrene for at det går like bra denne gangen!
Jeg fikk en gave på døra i går!! Verdens søteste gave.. Verdens beste overraskelse..
*smiiiiile*
Legg igjen en kommentar og si hei! Kun på denne omså.. j vil bare vite hvem som følger med! Og om det egentlig er noe vits at jeg skriver her..
20. januar 2009 er en historisk dag. Og jeg var der, midt i gryta i DC, og vitnet innsettelsen av USA’s første svarte president, midt imellom 2 millioner amerikanere i ekstase. Her ser dere dagen min, fra jeg dra hjemmefra kvart på 7 om morgenen, og til jeg dro hjemover nærmere 2 på dagen..
En dag som aldri kommer til å forsvinne fra mitt minne.. (wow, det rimer!)
Me: Utakknemlige dritt! Her får du drømmen din servert på gullfat, også sitter du her og er deprimert?
Myself: I know, jeg føler meg som en idiot. Men er det ikke sånn at deprimerte artister skriver bedre sanger?
Me: Jo, det stemmer for så vidt. Men hvorfor? Hva faen er galt oppi hodet ditt, når du har mast om dette i mange herrens år, og når du står midt oppi det, så freaker du ut!?
Myself: Nei, gudene vet. Jeg tror det ble litt for overveldende for meg, å plutselig få alt jeg har ønsket meg.
Me: Men du angrer ikke?
Myself: Angrer?
Me: Ja, for at du dro?
Myself: Nei, jeg gjør jo ikke det.. jeg har lært utrolig mye om meg selv på disse månedene..
Me: Så HVA er problemet!?
Myself: Jeg savner vennene mine! Og familien min. Og når alt kommer til alt, så var jeg ikke forberdt på dette..
Me: Men du har jo drømt om det så lenge. Trodde du var ganske så forberedt jeg.
Myself: Ja, det trodde jeg også. Men hadde jeg vært det, hadde jeg ikke stengt meg inne og vært deprimert, hadde jeg vel?
Me: Nei.. Pyse!
Myself: I know.. Jeg føler meg superdum. Og enda dummere for at jeg skriver med meg selv.
Me: Det er vel for å se to sider av saken..
Myself: I guess.. Den siden av meg som vil være her, og den siden som vil hjem..
Me: Jeg vil være her!
Myself: Jeg vil hjem!
Me: Ikke prøv deg!
Myself: Kan man ikke få både i pose og sekk her i livet lenger?
Me: Da hadde livet vært altfor enkelt..
Myself: Dette albumet burde bli jævlig bra, for å være verdt alle disse vonde følelsene..
Me: Selvsagt kommer det til å bli bra! Du er jo deprimert, da blir det alltid bra!
Myself: Good.. Da får det være verdt det..
Me: Bare ikke gjør noe dumt nå?
Myself: Som hva da?
Me: Som f.eks å freake ut helt, og reise hjem!
Myself: Nei, jeg skal prøve så godt jeg kan. Det er i de tilfellene jeg har deg, er det ikke?
Me: Jo, det stemmer.. NOEN må jo holde deg på matta..
Myself: Fint. Da stoler jeg på deg..
Me: Bra. Legg deg og hvil nå, frøken..
Noe som var en nedtur, etter ti dager med to utrolig herlige jenter. Jeg har ikke ledd så mye på leeeenge, Anita og May Britt, dere er helt utrolige!!! Alt jeg har å si akkurat nå, mens jeg fordøyer disse dagene som går ned i historien som tidenes beste ferie, er tusen takk for at dere kom, og ville være med meg!!! Jeg føler meg superheldig som har fått dele ferien i Orlando med dere. Dere er som knoll og tott. Sammen var vi ole, dole og doffen. Morsomme, barnslige, og eventyrlige. Det har vært en minneverdig ferie, med sol, fyll, latter, tårer og en stor porsjon impulsivitet. Dere er herlige. I’ll never forget!!
Var det noen som sa slingshot forresten??
Takk, dere fantastiske mennesker!
Magic Kingdom
Som plommen i egget
Vi møtte kjendiser!!!
Julaften i et helt annet land, på et helt annet kontinent, i en helt annen tidssone, trodde jeg skulle bli deprimerende og kjedelig. Men siden jeg ikke feirer jul her før i morgen, fikk jeg hele dagen for meg selv, til å inkludere meg selv i andres jul så mye jeg kunne. Det var suksess etter min mening
Jeg fikk beste julegaven, av beste jenta! Alt jeg kunne ønske meg, og enda mer. Herlig du er, jeg kan ikke si det nok
Også snakket jeg med mamma, pappa, Pernille, Elise, mostor og Vaskur på skype med kamera. Det var kos!!
I was there too!!!
Så har jeg snakket i telefonen med naboene, tante og kusine, Siri, Marianne, Rakel, Ingri og May Britt. Jeg prøvde å ringe flere av vennene mine også, men noen ville ikke svare.. (Har det noe med at jeg ringer fra ukjent nummer kanksje?)
Så, til å være en julaften borte fra familie og venner, var den ganske bra likevel!
Imorgen er det min tur å feire skikkelig!
Og ja.. Jeg har gått med nisselue i heeeele dag 
